logo

Sikkerhetsutstyr, vedlikehold og tilsyn

Sørg for synlig, tilgjengelig og pålitelig redningsutstyr

Tilgjengelig og godt vedlikeholdt sikkerhetsutstyr kan utgjøre forskjellen når en ulykke skjer. 

Som kommune bør du sørge for at livbøyer, stiger og annet redningsutstyr er plassert på badeplasser, kaier og havner, og at alt er synlig, lett tilgjengelig og i god stand. Regelmessig tilsyn og vedlikehold er avgjørende for at utstyret fungerer når det trengs.

En viktig historie fra Kystverket  

REDDET AV EN STIGE

Jan-Ola bruker alltid flyteplagg når han måker snø av båten. Likevel holdt et ufrivillig iskaldt bad i småbåthavna på å koste han livet i vinter. 

Den splitter nye stigen, og entringstauet som ble montert kort tid før ulykken, bidro til å redde livet til Jan-Ola.

Foto: Kystverket

Hva betyr dette i praksis?

Sikkerhetsutstyr redder liv, men bare når det er riktig plassert, i god stand og klart til bruk. I praksis handler dette om å ha oversikt, tydelige rutiner og jevnlig oppfølging. Kommuner løser dette på ulike måter, men gode erfaringer peker på noen grunnleggende grep:

1. Etabler tydelige rutiner for ansvar og tilsyn

Kommunen bør ha klar oversikt over hvor redningsutstyr er plassert, hvem som har ansvar for tilsyn, og hvordan avvik og mangler skal følges opp. Faste rutiner for kontroll, vedlikehold og rapportering sikrer at utstyret fungerer når det virkelig trengs.

2. Plasser sikkerhetsutstyr der folk er og der ulykker kan skje

Redningsutstyr må være synlig, lett tilgjengelig og tilpasset bruken av området. Badeplasser, kaier og havner har ulike behov, og plasseringen bør ta hensyn til aktivitet, ferdselsmønster og lokale forhold.

3. Sørg for riktig utstyr med riktige egenskaper

Anbefalte krav til livbøyer, stiger, redningshaker og merking gjør det enklere å handle raskt og riktig i en nødsituasjon. Når utstyret er standardisert, godt merket og intuitivt å bruke, øker sjansen for at det faktisk redder liv.

4. Følg opp, vedlikehold og forbedre over tid

Sikkerhetsutstyr er ikke et engangstiltak. Jevnlig vedlikehold, testing og utskifting ved behov er avgjørende. Registrer mangler og forbedringsmuligheter, og bruk erfaringene til å gjøre tiltakene stadig bedre.

Redningsstasjoner skal redde liv

En redningsstasjon er ofte det første og viktigste hjelpemiddelet når en ulykke skjer. Riktig utstyr redder liv, men bare når det er komplett, synlig, lett tilgjengelig, godt merket og jevnlig vedlikeholdt. Når redningsstasjoner har riktig utstyr og er riktig plassert, blir det enklere for hvem som helst å handle raskt og riktig i en kritisk situasjon. 

En trygg redningsstasjon bør inneholde: 

  • Livbøye
  • Redningshake med krok
  • Redningsstige
  • Merking med koordinater, nødnummer og bruksanvisning
  • Belysning 

Riktig plassering er avgjørende. Redningsutstyr må være synlig, tilgjengelig og tilpasset bruken av området

  • Offentlig badeplass/strand

    På offentlige badeplasser bør redningsutstyret være lett å få øye på, også i pressede situasjoner.

     

    - Livbøye
    Maks 100 meter mellom livbøyer, plassert strategisk i forhold til vannaktivitet og synlighet

    - Tydelig merking
    Koordinater, nødnummer og enkel bruksanvisning for livbøyen skal være godt synlig

  • Offentlig (allment tilgjengelig) kai eller havn

    Der det er høydeforskjell mellom vann og land, stilles det ekstra krav til både utstyr og tilgjengelighet.

     

    - Livbøye
    Maks 100 meter mellom livbøyer, strategisk plassert for god synlighet

    - Stige

    - Fastmontert redningsstige

    - Redningshake/stav

    - Tydelig merking
    Koordinater, nødnummer og bruksanvisning for redningsutstyret

    - Anbefalt belysning
    God belysning på sikkerhetsstasjonen gjør det enklere å handle raskt, også i mørket

Anbefalte egenskaper for sikkerhetsutstyr

Livbøyen bør

  • kunne holde to personer flytende
  • henge fritt og være lett tilgjengelig
  • inneholde en lasteline på minst 25 meter
  • merkes med koordinater, nødnummer og bruksanvisning

Redningsstige på redningsstasjon bør

  • være 3–5 meter lang
  • være utstyrt med armbeslag (løftekroker under armhulene)

Fastmontert redningsstige bør

(kai, havn, badeanlegg)

  • ha det nederste trinnet én meter under vann ved lavvann
  • ha bøyle eller håndtak som gjør det lettere å komme opp

Redningshake eller stav bør være

  • 4–6 meter lang
På tokt i havneområdet i Haugesund

Redningsstiger er livsviktige.

Åge Wee tok med TV Haugaland på tur i båten sin for å sjekke kaikanten i Haugesund. Det ble en øyeåpner for flere! 

Én av utfordringene Åge Wee peker på, er at det ikke finnes nasjonale retningslinjer for sikring av vannkanten i Norge. Samtidig har kommunene et ansvar for å forebygge ulykker og legge til rette for trygg ferdsel i kommunen. Både til lands og til vanns. I tråd med nullvisjonen mot drukning. 

Filmen er tydelig på minst én ting: Det hjelper lite å sette ut redningsutstyr, dersom ingen har ansvar for det. Redningsstiger må holdes i stand. De må være mange nok og lange nok. I tillegg må noen ha ansvar for tilsyn. 

Se filmen nedenfor:

Vedlikehold og tilsyn av sikkerhetsutstyr

Sikkerhetsutstyr gjør bare jobben sin når det fungerer. Derfor er jevnlig tilsyn og godt vedlikehold en viktig del av kommunens ansvar. Med enkle rutiner kan du sikre at utstyret er klart til bruk når det virkelig gjelder.

Grunnleggende sjekkliste for tilsyn:

- Sørg for at alt utstyr er plassert slik at det raskt og enkelt kan tas i bruk

- Kontroller at livbøyer med tau er hele og henger korrekt

- Sjekk at oppheng for livbøyer er komplett og godt festet

- Se etter at redningshaker og kroker er hele og fungerer som de skal

- Kontroller at redningsstiger ikke har sprekker eller skader, og tåler belastning

- Sørg for at stiger og kroker er godt festet til oppheng eller stolpe

- Kontroller at faste kaistiger er intakte, også under vannflaten

- Sjekk at reflekser, markeringsmaling og skilting er synlig og i god stand

- Små kontroller kan gjøre en stor forskjell og bidra til å redde liv.

Kystverket og Sjøfartsdirektoratet 

En stige alene, gjør ingen trygge

Alle med ansvar for kai- og bryggeanlegg må ha et bevisst forhold til sikkerhet og forebygging av ulykker. Det kan være kommuner, båtforeninger, styret i sameier, velforeninger eller privatpersoner.

Noe av det viktigste er å ha nok leidere som stikker dypt ned i vannet, redningsbøyer og god belysning, samt å fjerne rot og gjenstander folk kan snuble i.

Bruk av flyteutstyr kunne med stor sannsynlighet ha reddet flere av dem som har omkommet i denne typen havneulykker. Av de som har omkommet mens båten var fortøyd, er det kun et fåtall som hadde på seg redningsvest eller annet flyteutstyr. Kystverket og Sjøfartsdirektoratet presiserer derfor at vesten bør tas på så tidlig som mulig.

Foto: ILLUSTRASJON: Kystverket/Sjøfartsdirektoratet
Det er altfor mange ulykker med fall fra brygger. Men med enkle tiltak kan havna gjøres tryggere.

Trygg ferdsel til vanns

Å ferdes på sjøen gir ofte positive opplevelser for store og små. Samtidig skjer det hvert år alvorlige ulykker knyttet til bruk av fritidsfartøy. Forebygging og god informasjon er derfor avgjørende.

Sjøvett handler om kunnskap, erfaring og gode holdninger. Kommunene spiller en viktig rolle i å formidle tydelige råd og anbefalinger til sine innbyggere, både om ferdsel i havn og på sjøen.

Her har vi samlet flere sentrale tips og retningslinjer fra Sjøfartsdirektoratet og Kystverket, som kommuner kan bruke i sitt informasjons- og forebyggingsarbeid.

Har du tips eller spørsmål?

Hvis du har innspill til hvilke temaer vi bør belyse nærmere, setter vi stor pris på om du tar kontakt. Vi tar også gjerne i mot tips til innhold, eller spørsmål du ønsker å få belyst eller avklart.

Sikkerhet skal ikke koste penger. Vi anbefaler at kommuner tilbyr minst ett sted der innbyggere kan låne utstyr som flytevester, ispigger og kasteliner. Slik gjør du det enklere for alle å ta trygge valg ved vann. Kommunen kan også samarbeide med frivillige organisasjoner om aktiviteter som livredningskurs, selvberging og vannvettopplæring. Vi oppfordrer også kommuner til å samarbeide med frivillige organisasjoner for å tilby kurs i kast av livbøye, selvberging, livredning, risikoanalyse og vann- og isvett.

Har dere en utlånsordning i din kommune?

Mange ulykker skjer fordi folk mangler riktig utstyr. Det finnes ulike utlånsordninger av vannsikkerhetsutstyr for innbyggere. Gjennom samarbeid med BUA og Frilager sørger f.eks friluftsrådene for at redningsvester i alle størrelser er gratis tilgjengelig for innbyggerne. Sjekk hva din kommune kan tilby.

I Rogaland har ordningen Frilager gjort det mulig for skoler og privatpersoner å hente ut alt fra kanoer til redningsvester heldigitalt. Dette sikrer at økonomi aldri blir en barriere for sikker ferdsel på vannet. 

Inspirasjon og veiledere for tryggere områder ved vannet

Arbeidet med tryggere kaikanter, sjøfronter og havneområder i Norge skjer i stor grad uten tydelige lovhjemler eller nasjonale retningslinjer. Likevel har kommunene et ansvar for å forebygge ulykker og legge til rette for trygg ferdsel ved vannet, i tråd med nullvisjonen mot drukning.

Når kommuner jobber med sikkerhetsutstyr, vedlikehold og tilsyn, kan det derfor være nyttig å hente inspirasjon fra aktører som allerede har utviklet konkrete løsninger og tydelige anbefalinger. Vi har samlet ressurser fra både norske og nordiske miljøer som kan støtte det lokale drukningsforebyggende arbeidet.

Tre ulike utgangspunkt – samme mål

Disse tre ressursene gir ulike, men utfyllende vinklinger knyttet til sikkerhet ved vannet. 

Samlet belyser de hvordan trygghet kan integreres i planlegging og utforming, hvilke tiltak og funksjoner som bør være på plass langs havnefronten, og hvordan drift, vedlikehold og ansvar kan organiseres over tid.

De gir kommuner tilgang til strategiske perspektiver, operative løsninger og erfaringsbasert praksis, som kan tilpasses lokale forhold og brukes som støtte i det kommunale arbeidet med å forebygge drukning.

Sikker sjøfront – Fjordbyen i Oslo

Bymiljøetaten i Oslo, har utarbeidet veilederen Sikker sjøfront for Fjordbyen i Oslo. Veilederen viser hvordan sikkerhet kan integreres i planlegging, utforming og drift av sjøfronter i bynære områder. Dokumentet gir anbefalinger om:

  •  plassering av redningsutstyr,
  • lesbarhet i overgangen mellom land og vann
  • hvordan fysiske omgivelser kan redusere risiko for fall i sjøen

Relevant for:
Kommuner som utvikler eller forvalter byrom, badeplasser, promenadeområder og sjøkanter med høy ferdsel.

Standard for redningsmateriell i Københavns havn

By & Havn i København har utviklet Standard for redningsmateriell i Københavns havn, som gir konkrete anbefalinger for hvilket redningsutstyr som bør finnes langs havnefronten, og hvordan det bør plasseres og utformes.

Standarden beskriver blant annet:

  • redningsstiger og løsninger for egenredning
  • tilgjengelig og intuitivt redningsutstyr
  • sammenhengende tiltak langs lange havneavsnitt

Relevant for:
Kommuner og havneeiere som ønsker tydelige anbefalinger for redningsutstyr i offentlige havneområder og kaikanter med høy aktivitet.

Sikker Havn – inspirasjon fra danske lystbåthavner

FLID (Foreningen af Lystbådehavne i Danmark) har utviklet konseptet Sikker Havn, som har som mål å styrke sikkerheten i danske småbåthavner gjennom systematisk arbeid med redningsutstyr, informasjon og vedlikehold.

Konseptet legger særlig vekt på:

  • tilgjengelig redningsutstyr der folk ferdes
  • rask førsteinnsats før nødetater ankommer
  • tydelig ansvar for kontroll og vedlikehold

Relevant for:
Småbåthavner, båtforeninger og kommuner som ønsker bedre struktur i arbeidet med sikkerhetsutstyr, tilsyn og forebygging.

Trygge badeplasser styrker både folkehelse og beredskap

Historien om hvordan Bergen fant veien tilbake til vannet

Masteroppgaven Badebyen Bergen – En tilgjengelig sjøfront for badeløver av Tanita Skyttermoen Guldbrandsen dokumenterer ikke bare behovet for bedre tilrettelegging ved sjøen. 

Den peker på hvordan enkle tiltak i sjøfronten kan gi store samfunnsgevinster.

Norsk Luftambulanse - Kampen mot isvannet

Kollfinn Buvik (80) skulle bare...

I havna er det stille, med unntak av Kollfinn som tråkker seg gjennom knusktørr nysnø. Rundt båten har sjøen fryst til større isflak.

Med en kost i hånden, klatrer Kollfinn opp.

– Jeg begynner å koste snøen av presenningen, forteller han. 

Så mister han fotfestet. Den 80 år gamle kroppen sklir ut i vannet og lander rett på ryggen. 

Det han ikke vet, er at det skal ta 58 minutter før han får hjelp.

Foto: Thomas Kleiven / Norsk Luftambulanse