Små grep kan gi stor effekt. Når informasjon finnes der folk ferdes, på badeplasser, kaier, turstier, kommunens nettsider og sosiale medier, styrker du bevisstheten og bidrar til tryggere valg.
Fast folkehelsespalte i Tysvær Bygdeblad
«Kjekt å vite» – et lokalt tiltak som skaper lokal trygghet
Siden 2015 har «Kjekt å vite» vært en fast spalte i lokalavisen Tysvær Bygdeblad. Spalten publiseres annenhver uke og har gjennom årene gitt innbyggerne nyttig informasjon om folkehelse, skade- og ulykkesforebygging – og drukningsforebygging. Til sammen har det blitt publisert flere hundre spalter, skrevet av ulike ansatte og ledere i kommunen.
Hva betyr dette i praksis?
I praksis handler holdningsskapende arbeid om å gjøre vannsikkerhet synlig, relevant og forståelig for alle som ferdes på, i og ved vann. Kommuner løser dette på ulike måter, men gode erfaringer peker på noen sentrale grep:
1. Sørg for synlig informasjon der folk faktisk er
Informasjon bør møte innbyggerne der risikoen finnes. Skilt, plakater, informasjonstavler og enkle påminnelser på badeplasser, brygger, kaier og turområder kan være avgjørende når situasjoner oppstår. Vannvett- og isvettregler bør alltid være lett tilgjengelige.
2. Samle og tilgjengeliggjør informasjon digitalt
Kommunens nettsider bør ha en tydelig og oppdatert oversikt over vannsikkerhet. Her bør innbyggerne enkelt finne vannvett- og isvettregler, informasjon om lokale risikoområder, samt tilbud om svømme- og livredningsopplæring.
3. Tilpass kommunikasjon til ulike målgrupper
Ulike grupper trenger ulik informasjon. Barn, unge, turister, eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og nyankomne familier nås gjennom forskjellige kanaler og formater. God praksis handler om å vurdere språk, form og kanal og tilpasse budskapet deretter.
4. Bruk faste markeringer for å skape oppmerksomhet
Årlig markering av FNs internasjonale dag for drukningsforebygging 25. juli gir en god anledning til å løfte temaet lokalt. Enkle arrangementer, kampanjer eller synlig kommunikasjon kan bidra til økt bevissthet og engasjement.
5. Dokumenter og følg opp informasjonsarbeidet
En enkel kommunikasjonsplan gir oversikt, struktur og kontinuitet og gjør det lettere å samarbeide på tvers av enheter. Planen bør også vise hvilken informasjon som er tilgjengelig, hvor den finnes, og hvilke målgrupper den er rettet mot.
Læring, mestring og trygghet
Vannvettuka 2026
Sommeren er høysesong for vannglede. Dessverre skjer de fleste alvorlige drukningsulykkene i samme periode.
Vannvettuka er et nytt, nasjonalt initiativ som ønsker å samle skole, kommune og frivillige aktører for å bidra til tryggere aktivitet i, på og ved vann før sommeren starter.
Vi samler alle gode krefter og setter inn støtet i uke 24.
Eksempler på målgruppespesifikke kampanjer
Studenter og uteliv
Nidelven er viktig for Trondheim. Den renner i strie strømmer tvers gjennom Trondheim og er en viktig næringsvei som tiltrekker seg ungdom, studenter og folk flest. Etter en periode med flere fatale ulykker, med unge mennesker involvert, ble det utviklet en holdningskampanje rettet mot nettopp den målgruppen, der NTNU og Studentsamskipnaden var viktige partnere.
Studentkampanjen fra Trondheim er et godt eksempel på hvordan målrettet kommunikasjon kan forebygge drukning, ved å spille på elementer som er tett på målgruppens hverdag.
sjøvett for de yngste
Eliasklubben er Redningsselskapets tilbud til de minste barna – en trygg og leken introduksjon til livet ved sjøen. Hovedfiguren Elias, den lille redningsskøyta barna kjenner fra bøker og TV-serier, er et varmt forbilde som lærer barn å ta vare på hverandre og ferdes trygt på vannet.
Gjennom aktivitetspakker, filmer, oppgaver og enkle øvelser får barna lære sjøvett og gode holdninger på en måte som skaper både mestring og begeistring. Om sommeren kan barna møte Elias på arrangementer over hele landet og til og med kjøre Eliasbåt selv. Her er bruk av redningsvest en naturlig og viktig del av opplevelsen – både for barna og resten av familien.
Eliasklubben bygger tidlig vannkompetanse, engasjerer familier og styrker trygg ferdsel ved sjø og vann fra aller første barneår.
”blød trafikant”
København har vært gjennom en enorm utvikling de siste årene. Havnen er blitt en attraktiv arena for både myke og harde trafikanter.
Det er livlig trafikk med havnebusser, turist- og fritidsbåter, kajakker, SUP’ere og roere. Og ikke minst, flusst med badende.
Nyttige ressurser
Gode eksempler
Verktøy
Lovverk
Av-og-Til
En idyllisk dag på båten kan høres forlokkende ut for de fleste. Men uforutsette ting kan skje på sjøen, også når du ligger til land. Når du er beruset takler du det dårligere.
Av-og-Til leverer en av de viktigste påminnelsene til pappaer, bestefedre og bestevenner:
Ikke la alkohol bli et skår i båtgleden!
Klar for sjøen!
Hvert år samler Av-og-til noen av landets største aktører på fritidsbåtfeltet for å gjøre båtlivet tryggere gjennom godt alkovett på sjøen.
I «Klar for sjøen»-samarbeidet deltar blant andre Røde Kors, Båtforbundet (KNBF), Politiet, Redningsselskapet, Friluftsrådene, Kystvakten, Sjøfartsdirektoratet, Oslofjordens Båteierunion og Norboat.
Sammen gjennomfører vi en nasjonal kampanje på tvers av digitale og analoge kanaler – med synlig materiell der båtfolk ferdes. Nysgjerrig på kampanjen, eller lurer på hvordan du kan være med i samarbeidet? Kontakt Stina Bakken på stina@avogtil.no
Forebygging - et livsviktig sikkerhetsgrep
Sjekk vesten-uka for et tryggere båtliv
Sjekk vesten-uka er Redningsselskapets årlige kampanje som oppfordrer båtførere og familier til å ta et enkelt, men avgjørende sikkerhetsgrep før sesongstart: Å sjekke at redningsvesten fungerer som den skal.
I løpet av uken er ansatte og frivillige i Redningsselskapet, sammen med samarbeidspartnere, ute over hele landet for å hjelpe folk med å kontrollere redningsvester, lære hva de bør se etter og gi råd om riktig bruk og vedlikehold. Mange steder kan publikum få hjelp til å sjekke vesten og delta på lokale aktiviteter.
Når vesten er i orden, har du tatt et viktig grep for egen sikkerhet.
Vettregler
-
1
Isvett
Felles nasjonale isvettregler
De nasjonale isvettreglene er et viktig verktøy for trygg ferdsel på isen i Norge. Utviklet gjennom samarbeid mellom Flytes medlemsorganisasjoner, samler de kunnskap og råd fra landets eksperter på isferdsel – og er laget for å være nyttige for alle, fra nybegynnere til erfarne turskøytere.
Tre hovedkategorier for sikker isferdsel
Isvettreglene er delt inn i tre hovedkategorier som gjør dem enklere å forstå og anvende i praksis: Kunnskap, Utstyr og Fellesskap. Disse kategoriene danner grunnlaget for trygg ferdsel på is og gir alle muligheten til å ferdes sikkert.
Kunnskap
1. Sjekk alltid isforholdene selv der du ferdes
2. Hold deg oppdatert og lær om is
3. Øv på redningsteknikker og ha en plan
Utstyr
4. Ha riktig sikkerhetsutstyr
5. Bruk egnet verktøy til å sjekke isen
6. Bruk gjerne oppmerkede og tilrettelagte områder på naturis
Fellesskap
7. Gå helst sammen med andre
8. Informer om turen
9. Hjelp fellesskapet med dine observasjoner
-
2
Vannvett
Vannvettreglene og brosjyren om vannsikkerhet
ble opprinnelig utarbeidet av Skadeforebyggende forum til bruk i en kampanje for barnehager. Senere er informasjonen brukt i mange ulike sammenhenger. Med gøyale illustrasjoner gir de viktig informasjon til både store og små. Sidene kan printes og brukes som plakater. Vannvettreglene finnes i en rekke varianter og vi skynder oss å si at det ikke er så viktig hvilken du deler med innbyggerne i kommunen. Bare at du gjør det.
Vannvettreglene
1. Ha respekt for vann, vær og lokale forhold.
Strømforhold og kaldt vann kan gjøre svømmeturen farlig.2. Barn skal aldri bade alene.
Pass godt på dine egne barn og følg med på andres.3. Bli kjent med bunn og dybdeforhold.
Aldri hopp eller stup der du ikke er kjent.4. Kjenn dine egne grenser.
Du kan ikke redde andre uten først å ta vare på deg selv.5. Ved ulykke; først varsle, så redde.
Gi beskjed slik at flere kan hjelpe til.6. Bruk redningsline eller livbøye ved redning.
Ha alltid en gjenstand mellom deg og den som trenger hjelp. Redning fra land gir økt sikkerhet.7. Bruk flytevest og følg Sjøvettreglene når du ferdes i båt.Flytevest redder liv og regler gjør sjøen tryggere for alle.
8. Vend i tide, det er ingen skam å snu.
Svømmeturen skal gå langs stranden. Søk ly hvis det blåser opp på båtturen. -
3
Sjøvett
Sjøfartsdirektoratet har utviklet noen grunnleggende regler for hvordan du ferdes sikkert i båt. De anbefaler at alle må være forberedt på at det kan skje en ulykke, og tenke gjennom hvordan de bør forholde seg: Behold roen, bli ved båten og tilkall hjelp.
Sjøvettreglene
1. Tenk sikkerhet Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.
2. Ta med nødvendig utstyr Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.
3. Respekter vær og farvann Båten må bare benyttes under egnede forhold.
4. Følg sjøveisreglene Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.
5. Bruk redningsvest eller flyteplagg Det er påbudt å ha på seg flyteutstyr om bord i fritidsbåter under 8 meter. Fritidsbåter f.o.m. 8 meter skal ha egnet flyteutstyr til alle om bord.
6. Vær uthvilt og edru Promillegrensen er 0,8 når du fører fritidsbåt under 15 meter.
7. Vis hensyn Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar
Les mer om Sjøvettregler -
4
Badevett
Som ansatt i kommunen møter du ofte på ulike sett med sikkerhetsråd, og badevettregler er intet unntak. For å unngå forvirring og sikre at vi kommuniserer mest mulig enhetlig ut mot innbyggerne, anbefaler vi å bruke den nasjonale standarden som ble utviklet i forbindelse med Friluftslivets år 2025. Her har de største organisasjonene (bl.a Norges Livredningsselskap, Redningsselskapet og Friluftsrådenes Landsforbund) samlet seg om:
9 offisielle badevettregler.
1. Lær å svømme. Det er det viktigste grunnlaget for trygghet i vann.
2. Sjekk at du kan komme deg opp. Forsikre deg om at det er en trygg vei ut før du hopper uti.
3. Bad helst sammen med andre. Da er det alltid noen som kan hjelpe eller tilkalle hjelp.
4. Sjekk dybden og bunnen. Aldri stup uten å vite nøyaktig hvor dypt det er og om det er steiner der.
5. Kjenn dine grenser. Ikke svøm lenger enn du mestrer, og svøm helst langs land.
6. Vis respekt for vannet. Unngå farlige strømmer, høye bølger og områder med mye båttrafikk.
7. Hold deg edru. Alkohol og bading er en farlig kombinasjon som svekker dømmekraften.
8. Gå på land hvis du fryser. Nedkjøling skjer raskt og tapper deg for krefter.
9. Rop på hjelp bare hvis du er i fare. Unngå falsk alarm så hjelpen er tilgjengelig når det virkelig gjelder.
Last ned plakat her -
5
Padlevett
Å være tett på elementene i liten båt kan være krevende. Padling gir fantastiske muligheter for mosjon og naturopplevelser, men dessverre skjer det også alvorlige ulykker. For at folk skal være trygge når de padler, bør de skaffe seg nødvendig kunnskap. Norges Padleforbund og Sjøfartsdirektoratet har derfor laget noen gode råd til de som skal ut og padle.
Padlevettreglene
1. Velg båt som passer til dine ferdigheter og til turen.
2. Sjekk at utstyret er i orden.
3. Kle deg etter vanntemperaturen. Ta med reservetøy.
4. Ha alltid på deg godkjent padlevest.
5. Ikke overvurder dine egne ferdigheter. Øv deg på redningsteknikker.
6. Dersom du velter, forlat ikke båt eller åre.
7. Ha respekt for vær og vind, og sjekk værvarslingen før du går ut i kajakk eller kano.
8. Hold god avstand til andre båter. Sørg for å bli sett.
9. Lær deg livredning.
10. Vær miljøbevisst. Vis hensyn overfor naturen. Husk sporløs ferdsel.
Les mer om Padlevettregler
Vi ønsker flere gode eksempler på holdningsskapende arbeid som har bidratt til økt bevissthet, tryggere atferd eller forebygging av drukning.
Har dere erfaringer fra kampanjer, informasjonsarbeid eller lokale tiltak som andre kan lære av, vil vi gjerne høre fra dere.
Ta kontakt med Flyte for å dele deres eksempel.