Samarbeid, oversikt og risikovurdering
Få oversikt – grunnmuren i god vannsikkerhet!
God vannsikkerhet starter med oversikt. Vi anbefaler at du gjennomfører en vurdering av vannsikkerheten i din kommune for å se hvor risikoen er størst, hvilke mangler som finnes og hvilke forbedringer som kan gjøres. Når du har dette bildet, blir det langt enklere å lage en tiltaksplan, og ikke minst følge opp arbeidet jevnlig.
En viktig del av arbeidet handler om samarbeid. Det kan være alt fra ulike avdelinger internt i kommunen til frivillige organisasjoner og båtklubber.
Mange kommuner har gode erfaringer med å etablere et eget råd for vannsikkerhet, der flere aktører møtes og bidrar med kunnskap og tiltak. Andre velger å koble drukningsforebygging på strukturer som allerede finnes, for eksempel beredskap eller folkehelse.
Samarbeid er viktig, men tydelig ansvar er avgjørende. Når alle vet hvem som har ansvar for hva som svømmeopplæring, informasjon, sikkerhetsutstyr, vedlikehold og tilsyn – blir det enklere å holde oversikt. Det gir bedre fremdrift og sikrer at tiltakene faktisk blir gjennomført.
To praktiske eksempler
Drukningsforebygging er uavhengig av størrelse
Tysvær og Oslo er to svært ulike kommuner. Både i omfang og antall innbyggere. Likevel lykkes begge ved å ta utgangspunkt i egne forutsetninger når de jobber med drukningsforebygging:
Disse eksemplene understreker at det ikke finnes én riktig modell for drukningsforebygging, men mange gode. Vi håper det inspirerer alle kommuner, store som små, til å komme i gang, og ta i bruk de ressursene de har lokalt.
For å jobbe systematisk med drukningsforebygging er det viktig å ha oversikt, samarbeide og ha tydelig ansvar. Kommuner løser dette på ulike måter, men gode erfaringer peker på noen grunnleggende grep:
Skaff et helhetlig bilde av situasjonen lokalt. Det innebærer å kartlegge risikoområder, vannmiljøer, svømmeferdigheter, eksisterende tiltak, informasjonsinnsatser og tilgjengelig sikkerhetsutstyr. Dokumenter funnene – og bruk dem aktivt til å avdekke mangler, forbedringsmuligheter og behov for nye tiltak.
Knytt arbeidet med vannsikkerhet til strukturer som allerede finnes, for eksempel beredskap, folkehelsearbeid eller plan- og styringssystemer. Dette bidrar til kontinuitet, tydelig eierskap og lettere oppfølging over tid.
Drukningsforebygging krever innsats fra flere fagområder. Samle relevante kommunale enheter og samarbeid med eksterne aktører som frivillige organisasjoner, båtklubber og andre med lokal kunnskap. Sammen får dere bedre oversikt og bedre løsninger.
Avklar hvem som har ansvar for hva. Det gjelder blant annet svømmeopplæring, informasjon, sikkerhetsutstyr, vedlikehold og tilsyn. Når roller og ansvar er tydelige, blir det enklere å skape fremdrift og sikre gjennomføring.
Bruk kartleggingen som grunnlag for en konkret tiltaksplan. Planen bør vise hvilke tiltak som prioriteres, hvem som har ansvar og hvordan arbeidet skal følges opp. Evaluer og juster underveis - vannsikkerhet er et kontinuerlig arbeid.
Drukningsforebygging er komplekst og omfattende, fordi det krever innsats på mange områder og fra ulike aktører. Men husk at noe er bedre enn ingenting.
Et godt sted å starte er å koble arbeidet med vannsikkerhet til et organ som allerede finnes i din kommune, for eksempel beredskap, folkehelse eller et annet tverrfaglig forum. Da sørger du for at drukningsforebygging blir diskutert av relevante avdelinger, fagmiljøer og eventuelt frivillige, båtklubber eller andre som kan bidra.
Et godt tips er også å lære av andre. I over 40 år har Skadeforebyggende forum (Skafor) samarbeidet med kommuner og organisasjoner over hele landet for å forebygge skader og ulykker – og drukningsforebygging har alltid stått høyt på agendaen. I temaheftet «Drukningsforebygging – bli en nullvisjonskommune» presenteres enkle tiltak kommuner kan iverksette for å forebygge drukningsulykker.
Risikoanalyse:
ET VIKTIG TILTAK FOR Å REDDE LIV. FØR ULYKKER SKJER!
En risikoanalyse kan være ett av de mest verdifulle verktøyene til en kommune. Hensikten er å forebygge ulykker for alle som ferdes ved, på eller i vann. Arbeidet kommer alle innbyggerne til gode, enten de er barn som leker ved vannkanten, ungdom som bader i elver og fjorder, voksne som driver friluftsliv, turister som ikke kjenner forholdene, og nødetater som må rykke ut når noe går galt.
En gjennomført risikoanalyse gir kommunene et faglig beslutningsgrunnlag. Den beskriver f.eks hvor det er behov for tydeligere skilting, hvor redningsutstyr bør plasseres, hvilke områder som bør sikres bedre, og hvor det kan være nødvendig med livreddertilstedeværelse.
Underlaget bidrar dermed til å skape tryggere vannmiljøer, færre ulykker og lavere kostnader for beredskap og helsevesen. Et svært viktig grunnlag for drukningsforebygning i praksis.
STEDER SOM KAN VÆRE AKTUELLE FOR SPESIELL RISIKOVURDERING
Kommunen har et tydelig ansvar for å forebygge skader og ulykker – også på, i og ved vann. Dette er forankret i både folkehelseloven og plan- og bygningsloven, og gjelder alt fra offentlige rom og virksomheter til ansatte og innbyggere.
For å kunne sette inn riktige tiltak, trenger kommunen oversikt. Ved å samle kunnskap om risiko, ferdigheter, informasjonsinnsatser, sikkerhetsutstyr og aktuelle samarbeidspartnere, blir det enklere å prioritere og bygge trygghet der behovet er størst.
Hva du bør vite om din kommune:
Faktabasert kartlegging gir et helhetsbilde som gjør det lettere å prioritere tiltak og sette i gang arbeidet på en strukturert måte.
For å vite hvordan du skal jobbe med vannsikkerhet, må du først vite hva som gjelder i din kommune. Et naturlig sted å starte er derfor å samle kunnskap om og vurdere vannsikkerheten lokalt.
Hvor mange? Hvor mye? Hvor?
Ingen redder liv alene.
Gjennom nesten 50 år har Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobbet for å gjøre livreddende kunnskap mer tilgjengelig – for deg, meg og for helsepersonell i hele den akuttmedisinske redningskjeden.
Hvert ledd teller
Når en drukningsulykke skjer, går det fort. Hjernen tar skade etter få minutter uten oksygen, og utfallet avgjøres ofte før profesjonell hjelp rekker frem. Nettopp derfor er redningskjeden ved drukning et av de viktigste verktøyene i forebyggende arbeid.
Ved drukning er det sjelden én enkelt handling som redder liv.
Det er summen av små, riktige valg, tatt i riktig rekkefølge.
Redningskjeden viser hva som må skje, fra forebygging til førstehjelp, og hvorfor alle ledd er avgjørende for utfallet.
Illustrasjonen som Norges Livredningsselskap bruker, med inspirasjon fra Svensk Livräddningssällskap, viser redningskjeden som en sammenhengende prosess, der hvert ledd bygger på det forrige:
Skap oppmerksomhet, felles forståelse og sett igang en tankeprosess.
TRYGGHETSVANDRINGER KAN REDDE LIV.
Trygghetsvandringer kan være et nyttig supplement til kartleggingen.
En trygghetsvandring handler om å samle en gruppe. Gjerne på tvers av enheter og fagmiljøer og sammen se hva som kan gjøres for å styrke sikkerheten i et utvalgt område. Målet er å skape trygge og tilgjengelige omgivelser som forebygger ulykker.
Trygghetsvandringer langs sjøen eller på badeplasser kan gi verdifull innsikt og føre til tiltak som redder liv. Hos Skadeforebyggende forum (Skafor) finner du både nyttig informasjon og praktiske guider du kan bruke.
Etablering av badstue etter plan- og bygningsloven.
Regelverk til å bli svett av
Det å starte og drive badstue være utrolig givende og gøy, enten man vil skape sin egen arbeidsplass eller drive en ideell forening sammen med andre. Men hva er lov? En barriere for mange, er at nyttige ressurser ligger spredd, og er krevende å få oversikt over.
For å hjelpe norske kommuner, har Norges Badstulaug utviklet en veileder som skal behandle søknader om å etablere badstue etter plan- og bygningsloven.
Målet med veilederen er å gjøre søknadsprosessen mer rettferdig og forutsigbar for alle som ønsker å etablere badstue, og å gjøre jobben enklere for dem som behandler søknader i kommunene.
Rundt om i landet gjøres det allerede mye godt arbeid. Erfaringene bør deles, slik at flere kan lære av det som fungerer.
Vi inviterer kommuner, barnehager, frivillige organisasjoner og fagmiljøer som har gjennomført gode tiltak knyttet til vanntrygghet, svømmeopplæring eller drukningsforebygging, til å dele sine erfaringer til inspirasjon for andre.
Bidrag kan inngå som eksempler, praksisfortellinger eller del av en felles kunnskapsbase i Vannsikre kommuner.