Foto: Foto: Tanita Gulbrandsen
Masteroppgaven "Badebyen Bergen – En tilgjengelig sjøfront for badeløver", av Tanita Skyttermoen Guldbrandsen, dokumenterer ikke bare behovet for bedre tilrettelegging ved sjøen. Den peker på hvordan enkle tiltak i sjøfronten kan gi store samfunnsgevinster.
Gjennom systematisk kartlegging av Bergens sjøfront viser oppgaven hvordan en by kan gå fra utilgjengelige og utrygge vannkanter til å skape en blå storstue for alle. Dette gjør badeplasser til et felt der folkehelse og beredskap møtes i praksis.
Enkle tiltak i sjøfronten kan gi store samfunnsgevinster
Masteroppgaven synliggjør at relativt små grep kan gi betydelig effekt. Sikre stiger, tydelig skilting, god adkomst, universell utforming og tilgjengelig livredningsutstyr øker tryggheten vesentlig og gjør vannet tilgjengelig for flere. Når slike tiltak kombineres med god drift og vedlikehold, kan sjøfronten utvikles til en aktiv og inkluderende del av bymiljøet.
Samtidig viser arbeidet hvordan badeplasser kan brukes som arena for læring. Utendørs svømme- og livredningsopplæring gir barn og unge ferdigheter som er direkte relevante for det miljøet der de fleste ulykker skjer. Dermed blir tiltakene en investering i både nåtidens og fremtidens samfunnssikkerhet.
Bergens arbeid med å kartlegge og utvikle sjøfronten gir flere konkrete erfaringer som kan være nyttige for andre kommuner. Her er et utvalg læringspunkter som kan bidra til tryggere badeplasser og mer helhetlig blå utvikling.
1. Start med en kartlegging av lokale forhold
Bergen gjennomførte systematiske befaringer av alle identifiserte badeplasser. Kartleggingen omfattet adkomst, stiger, bunnforhold, strøm, universell utforming og sikkerhetstiltak. Dette la grunnlaget for målrettede forbedringer.
En enkel sjekk av eksisterende forhold gir raskt oversikt over hvor tiltak vil ha størst effekt. Ikke glem en fysisk befaring på stedet – det er ikke alt som dukker opp på et kart eller i en database.
2. Tenk at badeplasser er et godt folkehelsetiltak
Oppgaven viser at badeplasser kan være en viktig del av kommunens folkehelsearbeid. For mange er bading en lavterskelaktivitet som gir både fysisk og psykisk gevinst. Kommuner kan med enkle midler skape aktivitetssoner som styrker innbyggernes helse og livskvalitet. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å tilrettelegge for bading bør trekkes frem når kommunenes budsjetter skal vedtas.
3. Prioriter sikkerhet i design og utvikling
Bergen identifiserte at mange badeplasser hadde uegnede eller utilgjengelige stiger, og flere manglet livredningsutstyr. Tiltak som gode stiger, tydelig skilting, god belysning og lett tilgjengelig livredningsutstyr er rimelige og svært virkningsfulle.
Sikkerhet bør integreres i utforming og drift, ikke behandles som et tilleggsvalg. Gode rutiner for å kontrollere stiger, skilting, belysning og livredningsutstyr på badeplasser bør innarbeides hos kommunenes driftsavdelinger.
4. Trygge utendørsarenaer styrker svømmeopplæringen
Bergens erfaring med utendørs svømme- og livredningsopplæring viser at kommuner kan bruke sjøfronten som en læringsarena. Tilrettelegging for trygg ferdsel, dypere vannsoner og utstyr gjør det mulig å gi barn og unge realistisk trening i møte med vann. I Bergen er det Redningsselskapet som driver med utendørs svømme- og livredningsopplæring for 9. trinn. Kommunene bør snakke med de som planlegger og gjennomfører undervisningen for anbefalinger til hva som bør være på plass på en offentlig badeplass for at denne skal kunne brukes til utendørs svømme- og livredningsopplæring.
5. Sørg for universell tilgang
Ingen av de registrerte badeplassene i Bergen hadde fullverdig universell utforming. Dette er et viktig forbedringspunkt i mange kommuner. Ramper, badestiger som skrår ut fra bryggekanten, repos, håndlister i trapper og inkluderende oppholdsplasser på land gjør vannet tilgjengelig for flere og styrker badeplassenes verdi som fellesgoder.
6. Forstå lokale forhold
Sjøfronten påvirkes av strømforhold, undervannstopografi, sol- og vindforhold og bunnkvalitet. Bergen erfarte at disse faktorene kan ha stor betydning for sikkerhet og bruk. Kommuner bør innhente kunnskap om lokale naturforhold fra relevante fagfolk før tiltak gjennomføres. Bergen kommune samarbeidet for eksempel med oseanografi-studentene ved UiB for å kartlegge hastighetene på tidevannsstrømmene ved badeplasser. De bestilte også vurderinger av havstrømmer og bølgeforhold fra profesjonelle rådgivere.
7. Tenk helhetlig i by- og tettstedsutviklingen
Arbeidet med Badebyen Bergen viser at blå områder kan være like viktige som parker og torg. Trygge badeplasser kan bli sosiale møteplasser, identitetsskapere og attraktive byrom.
Å inkludere blå strukturer tidlig i planleggingen gjør det mulig å skape mer sammenhengende og tilgjengelige sjøfronter. . Ved å tenke helhetlig om tilgangen til vannet fra tidligfase kan man inkludere både drukningsforebygging, flomvern, håndtering av havnivåstigning, marin naturrestaurering og universell tilrettelegging for bading i én og samme løsning – heller enn å måtte gjøre dyre tilpasninger etter anleggets ferdigstillelse.
8. Knytt kompetanse tettere til kommunen
At forfatteren av masteroppgaven nå er ansatt i Bergen kommune, viser verdien av å koble forskningsbasert innsikt direkte til kommunal praksis. Investering i kompetanse kan gi raskere gjennomføring, bedre kvalitet og mer treffsikre tiltak. Det er også en fordel at den forskningsbaserte innsikten blir etterprøvd og justert i møte med praktisk gjennomføring og drift. Ikke alt som funker på papiret vil fungere like godt i virkeligheten, og de som drifter og forvalter et anlegg har ofte gode forslag til praktiske løsninger.
9. Samarbeid med frivillige, brukere og fagmiljøer
Bergen hadde stor nytte av innspill fra badegrupper, Redningsselskapet og andre brukere. Slike miljøer sitter på praktisk erfaring som kan avdekke utfordringer og forbedringsmuligheter kommunen ikke ser selv. Medvirkning er et vinn-vinn for alle prosjekter - det både forbedrer løsningene og gir brukerne et større eierskap til anlegget.