Fakta om drukning og drukningsforebygging

Vi må være faktabasert i vårt arbeid

Kunnskap er avgjørende for både å forstå hvorfor drukningsulykker skjer, men også for å kunne iverksette riktige tiltak. Å samle, analysere og tilgjengeliggjøre relevant statistikk, fakta og innsikt er en prioritert oppgave i videre arbeid for Flyte, så snart vi har finansiering på plass.  

Vi vet mye allerede, men trenger å vite og forstå mer. Det vi vet allerede gir imidlertid viktige føringer for hvor vi mener innsatsen bør settes inn, og hva vi mener handlingsplanen bør fokuseres rundt:   

  • Antallet drukningsulykker er redusert de siste 40 årene, men ikke tilstrekkelig.

  • 95 mennesker mistet livet i drukningsulykker i Norge i 2024. Det er en økning på 20 % fra året før og 14 % fra gjennomsnittet de siste 5 årene.

  • Drukningsulykker er et samfunnsproblem. Det er nå flere som mister livet i drukning enn i trafikken.

  • Drukning skjer over hele landet og i alle fylker.

  • Godt over halvparten av dem som drukner, faller fra land eller fra båt.

  • De fleste av dem som drukner, er menn, og en stor andel av disse er over 60 år.

  • Menn bruker sjeldnere redningsvest enn kvinner og barn, og menn er oftere alkoholpåvirket enn kvinner ved, i og på vannet.

  • Menn er ikke like gode til å vurdere risiko som kvinner.

  • Mer enn 13 prosent av drukningsulykkene skjer under bading.

  • Norge er dårligst på svømmeopplæring i Norden, og kun 4 av 10 tiåringer kan svømme 200 meter, ifølge en spørreundersøkelse fra 2021 (svømmedyktighet).

  • Mennesker med fremmedkulturell bakgrunn har dårligere svømmeferdigheter enn andre.

Dette er bare noe av innsikten som danner bakteppet for det viktige drukningsforebyggende arbeidet.  
For oppdatert informasjon om drukningsulykker, se nasjonal drukningsstatistikk Se rs.no/drukning

forside-femårsrapport

Drukningsulykker i Norge 2019-2023

Redningsselskapet har analysert drukningsulykkene i Norge mellom 2019 og 2023.

I rapporten Drukningsulykker i Norge 2019 – 2023 kan du lese mer om:

  • Hvem som drukner
  • Hvordan ulykkene skjer
  • Når og hvor ulykkene skjer
  • Hvordan ulykkesbildet er i hvert enkelt fylke
  • Drukningsforebyggende tiltak
  • Hvordan Redningsselskapet mener at vi skal få enda mer kunnskap om både fatale og ikke-fatale drukningsulykker i Norge
Les rapporten
CroppedImage

Nordmenns svømmeferdigheter

I 2021 fikk Norges Svømmeforbund (NSF) og Redningsselskapet (RS) gjennomført to undersøkelser om svømmeferdigheter og vannkompetanse, blant henholdsvis 10-åringer og voksne i Norge. 

Undersøkelsen av norske tiåringers svømmeferdigheter, viste at kun 41 % kan svømme 200 meter eller mer. Det er dårligst i Norden, og langt etter for eksempel Sverige (92 %) og Danmark (79 %). Se hele undersøkelsen her

Også voksne i Norge er dårligere svømmere enn i nabolandene. Mens 64 % av den voksne befolkningen i Norge kan svømme 200 meter eller mer, er tilsvarende tall for Sverige og Danmark henholdsvis 86 % og 73 %. Se hele undersøkelsen her

FN og WHO om drukningsforebygging

FN: «UN Resolution on Global Drowning Prevention»

FN vedtok resolusjonen om global drukningsforebygging i april 2021. Det er den første resolusjonen om dette temaet i organisasjonens historie.  Samtidig ble det bestemt at 25. juli skal være den årlige verdensdagen for å forebygge drukning. Les resolusjonen her

WHO: Resolusjonen «Accelerating action on global drowning prevention»

I mai 2023 ble resolusjonen «Accelerating action on global drowning prevention» vedtatt på World Health Assembly i Geneve. Det årlige møtet er øverste beslutningsorgan i Verdens Helseorganisasjon (WHO). Resolusjonen følger opp FN-resolusjonen om global drukningsforebygging fra 2021. 

I WHO-resolusjonen oppfordres medlemsstatene og deres partnere til å intensivere arbeidet med å forebygge drukning, gjennom å blant annet:

  • Kartlegge den nasjonale drukningssituasjonen, utnevne en nasjonal ressurs for drukningsforebygging og sikre at nok ressurser er tilgjengelig.
  • Utvikle og iverksette tverrsektorielle programmer for forebygging av drukning.
  • Sørge for at strategisk planlegging og gjennomføring har en tverrsektoriell tilnærming
  • Engasjere lokalsamfunn og støtte kampanjer for opplysning og atferdsendring for å forebygge drukning.
  • Fremme kompetansebygging og internasjonalt samarbeid gjennom deling av erfaringer og beste praksis. 

Les mer om WHOs arbeid med drukningsforebygging her