Liv går tapt mens regjeringen somler
«Ett liv tapt til drukning, er ett for mye», sa statsminister Jonas Gahr Støre 25. juli i år, på den internasjonale dagen for forebygging av drukning. Siden den gang har 31 mennesker mistet livet i drukningsulykker. I alt har 88 familier mistet en av sine kjære, andre har mistet en venn, kollega eller nabo. Fortsetter den dystre utviklingen ut året, ser 2024 ut til å bli ett av de verste årene for drukningsulykker her i landet. Til sammenlikning har det hittil i år omkommet 84 mennesker i trafikken. Det er derfor på høy tid at det drukningsforebyggende arbeidet får like vilkår som trafikksikkerhet.
Allerede i august 2023 vedtok regjeringen en lenge etterlengtet nullvisjon for drukningsulykker. Samtidig startet arbeidet med en nasjonal handlingsplan. Skal vi lykkes med å nå målsettingene som ligger i nullvisjonen er en slik handlingsplan helt nødvendig. Like nødvendig er det at handlingsplanen følges opp med tilstrekkelige bevilgninger over statsbudsjettet. Selv om det er gått mer enn ett år siden handlingsplanen ble varslet har vi ennå ikke sett noe til den, eller hørt noe om prioriteringene i den. I samme periode er det også fremlagt to statsbudsjetter som ikke gir signaler om noen økt satsing på drukningsforebygging.
Å nå ambisjonene som ligger i nullvisjonen er selvsagt ikke gjort over natten. Det er et sammensatt arbeid som krever målrettet, kraftfull og koordinert innsats. I dag hviler det meste av ansvaret for det drukningsforebyggende arbeidet på frivilligheten og ideelle organisasjoner. Vi er mange, vi er kompetente og vi er motiverte. Men vi trenger at også myndighetene tar sin del av ansvaret og viser vei.
Gjennom mange års satsing på trafikksikkerhetstiltak har myndighetene god erfaring med at det nytter når innsatsen er målrettet og det bevilges nok penger til arbeidet. Selv om det er variasjoner fra år til år, er den tydelige utviklingen at antallet trafikkulykker har gått vesentlig ned de siste tiårene. Ulike trafikksikkerhetstiltak har vært høyt prioritert, og det har i hovedsak vært enighet på tvers av de politiske partiene om å bevilge penger til arbeidet. Dette er noe av grunnen til at vi som jobber med drukningsforebygging er så utålmodige. Vi vet at økt innsats gir resultater. Vi vet at en handlingsplan er viktig for å sikre et enda mer målrettet og koordinert arbeid. Men vi vet også at dette arbeidet må starte nå.
Og la det være helt tydelig; når handlingsplanen foreligger, og når satsingen synliggjøres gjennom økte bevillinger er vi klare.
Vennlig hilsen
Mia Bergmann, Flyte
Claire Ann V. Alfonso, Norges Livredningsselskap
Grete Herlofson, Redningsselskapet
Dag Terje Solvang, Den Norske Turistforening
Anders Skavdal Havdal, MA – Rusfri Trafikk
Stig Hvide Smith, Kongelig Norsk Båtforbund
Bjørn Soleng, Norges Svømmeforbund
Stian Olsen, Norges Dykkerforbund
Sven Anderssen, Norges Padleforbund
Eva Jacobson Vaagland, Skadeforebyggende Forum
Håkon Andree Egeberg Johansen , Bad, Park og Idrett
Trond Setlo, Leirskoleforeningen
Arne Halaas, Pensjonistforbundet
Per Hillesund, Forbundet Kysten
Stig Arild Pettersen, Norges Badstulaug
Paul Waaler , Friluftsrådenes Landsforbund
Rolf Utgård, Turskøyteforeningen