Kronikk fra Flyte – paraplyorganisasjon for drukningsforebygging

25. juli markerer FN verdensdagen for drukningsforebygging. Verdens helseorganisasjon løfter i år frem budskapet «Unite to Turn the Tide» – vi må samle kreftene for å snu utviklingen. Nettopp det mangler i Norge.

I Norge er ansvaret spredt mellom departementer, direktorater, kommuner og frivillige aktører. Mange gjør en viktig innsats. Men når alle eier litt av problemet, er det for lett at ingen eier løsningen.

Statsminister Jonas Gahr Støre har kalt de høye drukningstallene «urovekkende». Det er en viktig erkjennelse. Men bekymring redder ingen fra å drukne. Hvis drukningsforebygging er et prioritert område, må det synes i ansvar, struktur og budsjett.

En plan uten ansvar

Regjeringen har lagt frem en handlingsplan etter nullvisjonen for drukningsulykker. Det er et viktig signal. Men planen gir ikke arbeidet den kraften som trengs.

Den beskriver i stor grad det som allerede finnes, uten å avklare hvem som skal lede arbeidet, hvilke tiltak som skal prioriteres, eller hvordan forebyggingen skal finansieres over tid. Dermed risikerer nullvisjonen å bli en ambisjon uten virkemidler.

Arbeidet blir prosjektbasert. Tiltak blir avhengige av ildsjeler og kortsiktige bevilgninger. Kommuner får ulik kapasitet. Frivillige organisasjoner må bruke tid på å sikre egen drift, i stedet for å bygge nasjonal effekt. Slik kan vi ikke forebygge drukning i et land der mennesker lever tett på hav, fjorder, elver og innsjøer.

Lær av trafikksikkerheten

I trafikken valgte Norge en annen vei. Gjennom flere tiår er trafikksikkerheten bygget på systematikk, kunnskap, tydelig ansvar og langsiktig finansiering. Trygg Trafikk har hatt en rolle som nasjonalt nav: en aktør som samler, koordinerer og driver forebygging fremover. Det har reddet mange liv.

Drukningsforebygging er også et komplekst samfunnsoppdrag. Det handler om vannkompetanse, svømme- og livredningsopplæring, beredskap, regelverk, båtliv, fysisk sikring, kommunal planlegging, folkehelse, datainnsamling og risikoforståelse. Nettopp derfor må arbeidet ledes. Kompleksitet er ikke en unnskyldning for svak fremdrift. Det er grunnen til at vi trenger et system.

Byggesteiner trenger fundament

Mye av det et nasjonalt forebyggingsarbeid trenger, finnes allerede. Gjennom paraplyorganisasjonen Flyte har medlemsorganisasjonene bygget kunnskap, verktøy og møteplasser som redder liv (se faktaboks). Dette er ikke symboltiltak, men byggesteiner i et mer systematisk arbeid.

Men byggesteiner blir ikke til et hus uten et godt fundament. Uten tydelig mandat og langsiktig finansiering blir arbeidet sårbart. Gode tiltak finnes, men de får ikke kraften som trengs for å endre tallene nasjonalt.

I arbeidet med statsbudsjettet har regjeringen derfor et konkret valg: Den kan videreføre et felt der ansvar, tiltak og finansiering ligger spredt. Eller den kan bygge et forpliktende nasjonalt system for drukningsforebygging, slik Norge tidligere har gjort på andre områder der liv står på spill.

Helt konkret ber vi regjeringen sikre et tydelig nasjonalt ansvar for drukningsforebygging, et fast koordinerende mandat og langsiktig finansiering av tiltak som virker.

Vi vet allerede mye om hva som virker. Nå må regjeringen vise om den er villig til å organisere og finansiere arbeidet slik at kunnskapen faktisk tas i bruk. Organisasjonene bak denne kronikken stiller opp. Nå er det regjeringens tur. 

Kronikken er signert av alle 21 medlemmer i praplyorganisasjonen Flyte.