Under sommerdebatten på Sandøya utfordret Flytes daglige leder Mia Bergmann statsminister Jonas Gahr Støre på hvordan regjeringen skal nå nullvisjonen. Statsministeren ga anerkjennelse – men ingen forpliktelser.
På den tradisjonsrike sommerdebatten, fasilitert av tidligere Risør-ordfører Per Kristian Lunden, stilte Bergmann ett spørsmål til statsministeren: Kan regjeringen love mer midler til drukningsforebygging, og hvis ikke – hvordan skal nullvisjonen nås?
Anerkjennelse, men ingen forpliktelse
Statsministeren var godt forberedt, og svaret var ærlig:
«Jeg kan ikke love deg mer penger, men jeg kan love fortsatt innsats mot drukning,» svarte Støre.
Han bekreftet at nullvisjonen er riktig, kalte utviklingen «kjempenedslående» og ga Flyte tydelig anerkjennelse:
«Jeg gir anerkjennelse til Flyte og det arbeidet dere gjør med Redningsselskapet, med kommunene,» sa statsministeren.
Anerkjennelsen er viktig. Men den forplikter ikke. Det kom ingen ny strategi, ingen nye virkemidler og ingen ny finansiering for hvordan nullvisjonen faktisk skal nås.
Drukning er mer enn eldre menn og holdninger
Statsministeren pekte på at mange av dem som drukner er eldre menn, og at holdningsarbeid er viktig. Bergmann er enig i at eldre menn er en sentral risikogruppe, men advarer mot å gjøre bildet for smalt.
«Drukning er mer enn eldre menn og holdninger. Det er barna, det er alle som overlever, og det er en hel kyst med vann i alle kommuner. Reduserer vi problemet til enkeltgrupper, mister vi de fleste av syne,» sier Bergmann.
Da hun minnet om at det er om lag like mange som overlever en drukning som de som dør, var statsministeren enig:
«Nei, jeg er enig. Vi må fokusere på alle.»
Men i dag telles ikke de som overlever. Norge har akkurat fått sitt første nasjonale drukningsregister, som for første gang fanger opp både dødelige og ikke-dødelige hendelser.
«Skal vi fokusere på alle, må vi også telle alle. Vi kan ikke forebygge det vi ikke forstår,» sier Bergmann.
Svømming: lovpålagt, men uten krav om ferdighet
Støre viste til at svømmeundervisning er lovpålagt i skolen. Bergmann peker på gapet mellom plan og virkelighet:
«Det står i planene at barna skal ha svømmeundervisning. Men det finnes ikke noe krav om at de faktisk lærer å svømme. Bare fire av ti tiåringer klarer å svømme 200 meter. "Det ligger i planene" er ikke nok når virkeligheten ser slik ut,» sier hun.
Dette er Norges mulighet
WHO og FN er tydelige: Hvert land trenger én nøytral aktør som samordner drukningsforebyggingen, sikrer data og binder innsatsen sammen. Norge har ikke hatt det. Flyte er bygget for å fylle nettopp dette tomrommet – som vannets Trygg Trafikk.
Med registeret på plass har Norge for første gang kunnskapsgrunnlaget som trengs. Nå gjenstår det viktigste: at noen får ansvaret for å samordne innsatsen, og at arbeidet finansieres langsiktig. Ikke som en ny, stor utgift, men ved å få mer ut av ressursene som allerede brukes.
«Statsministeren ga oss anerkjennelse. Nå ber vi om noe mer: et mandat. Flyte er klar til å ta rollen som samordner. Det handler ikke om store summer, det handler om vilje til å samordne og om å gi nullvisjonen innhold,» sier Mia Bergmann.
49 mennesker har mistet livet i drukning i Norge så langt i 2026.
