Registerstudiet - et nasjonalt kunnskapsløft for drukningsforebygging
Skrevet torsdag 25. september 2025 av
Hanne Lin Rossow Prestegård
Drukning er en forebyggbar dødsårsak, men uten kunnskap om hvem pasientene er, er det umulig å forstå belastningen på familiene eller å utvikle effektive forebyggingsstrategier. For å kunne utarbeide målrettede forebyggende tiltak og evaluere intervensjoner, er det essensielt med omfattende data om både dødelige og ikke-dødelige drukninger i Norge.
Norge mangler et nasjonalt drukningsregister
Hvert år skjer det mellom 200 og 260 drukningstilfeller i Norge, viser beregninger basert på erfaringer fra andre europeiske land. I dag finnes det ikke noe nasjonalt register som fanger opp alle hendelser – bare enkeltkilder som Redningsselskapet, Dødsårsaksregisteret og Norsk hjertestansregister. Disse gir verdifull informasjon, men overlapp og mangler gjør at vi ikke får et helhetlig bilde.
Hvorfor samle data?
Et nasjonalt drukningsregister vil gi bedre oversikt over både dødelige og ikke-dødelige drukninger. Ved å koble eksisterende registre kan man etablere et unikt datasett som gir innsikt i:
- Hvem som drukner og hvilke risikofaktorer som går igjen.
- Hva som bidrar til overlevelse.
- Behov for rehabilitering og oppfølging av overlevende.
Dette er kunnskap som vil være nyttig både for helsevesenet, frivillige organisasjoner og myndigheter i arbeidet med å redde liv.
Viktig også for frivilligheten
Frivillige aktører kan bruke dataene til å utvikle og evaluere forebyggende tiltak. Samtidig gir systematisk rapportering mulighet til å følge utviklingen over tid og vurdere om tiltakene virker.
En del av en større satsing
Drukning er et globalt helseproblem, med rundt 300 000 dødsfall årlig. I 2025 lanserte både Verdensalliansen for drukningsforebygging og den norske regjeringen nye strategier for å redusere drukning. Fellesnevneren er tydelig: bedre data og mer forskning skal bidra til å redde liv.